Drive vilt

Er den viktigste oppgaven en kortdriver har. Med stor pågangsmot må hunden søke gjennom tett skog. Hunden må ha lyst til å finne vilt. Den må jage viltet med en los som er tydelig hørbar. Det spiller ingen rolle hvor fort hunden søker eller hvor langt den kommer, men det som er viktig er hvordan den søker.

 

 

Av alt vilt er haren den vanskeligste å finne. På grunn av sporet som fort forsvinner med vinden er haresporet en skikkelig prøve. På haresporet kan vi bedømme wachtelhunden som kortdriver. En hund som finner haren og ikke tilfeldig kommer over sporet av hare, beviser dermed sin viltfinnkunnskap. Dette er den viktigste egenskapen til en kortdriver. Viltfinnkunnskap er et krav. Med en udugelig hund kan man vente i timevis for at hunden skal finne haren. En hund som kan finne hare, finner den i den tetteste skog. Hunden må kunne bite seg fast på sporet, og jaktpasjon trenger en hund for å kunne jage sammenhengende.

 

Hunder som veksler fra det sporet de begynte å drive på, over på ferske spor er uegnet. Gjennom losen av hunden kan jegeren følge jakten. Jaktvett og en god nese må hunden ha, slik at den kan følge vinkler, avhopp og bakspor som haren lager til.

 

Ved småviltjakt på fjellet trenger vi en hund som går "under" jegeren. Går hunden for langt frem kan den skremme vekk viltet, på den måten vil jegeren aldri komme til å skyte.

 

Vannarbeid med wachtelhunden

En sterk side med wachtelhunden er vannarbeidet. Wachtelhunden er i vann akkurat som en vannrotte. De har stor pasjon for vann. En pasjonert wachtelhund bryr seg ikke om han må hoppe fra en bratt vannkant eller dykke i vann etter ender, eller om han må hente ender og gjess i vann med høye bølger.

 

Apportering

Den medfødte apportlysten ved wachtelhunden er en verdifull arv. Nesten alle wachtelhunder tar fra de er valper småvilt eller gjenstander i munnen, og bærer dette stolt rundt. Likevel trenger rasen en nøye planlagt opplæring av apportering. Mange wachtelhunder leverer den tunge reven uten noen form av dressur. Det er en selvfølge at kortdriveren vår må apportere en hare. Ved størrere drivjakter kan hunden bli overanstrengt, og dette ser man som oftest på slutten av dagen når hunden hviler mer og mer ved henting av haren. Wachtelhunden er en født apportør av mistet vilt. På grunn av sin sporinntresse og sin sporsikkerhet finner, fanger og apporterer den påskutt småvilt. Til og med førere og oppdrettere av vorstehhunder seier at de aldri har sett bedre apportering av påskutt småvilt enn arbeidet til wachtelhunden!